Print text
Radio “Voice of Russia”
Scandinavian broadcasting department
Moskva, “Russlands stemme”,
13.01.2004
The Viking-Nevo club, Russia
Dette er Moskva.
Dere hørte et intervju med Maksim Prjazjevskij,
en av lederne i den russiske klubben Viking-Nevo,
tatt av vår medarbeider Tanja Feodoritova.
— Det første spørsmålet til Maksim om å fortelle om klubben og om deres hverdagssysler.
— Klubben Viking-Nevo ble grunnlagt i 1988 i den eldgamle russiske byen Smolensk, sier Maksim. Grunnleggeren og lederen i klubben var og er Sergej Sukhorutjenkov. Klubbens hovedide er å gjennoppta vikingenes ferdselsvei til Miklagard uten å bruke hverken motorbåter eller andre moderne anlegg. Vi seiler i seilbåter med årer. På denne måten kan vi liksom forestille selv hvordan vikingene seilet i Russland på den tid. Alle båtene våre er laget i Russland, dvs. det er vanlige robåter. Siden klubbens grunnleggelse ble det gjennomført 16 ekspedisjoner, hvorav 7 var internasjonale. I det store og hele gikk vi vikingferd i over 10 000 km alt.
Klubben Viking-Nevo samarbeider med flere internasjonale organisasjoner, som også utforsker vikingferder og vikinghistorie. Under våre fellesekspedisjoner fikk vi sjanse til å seile i ordentlige vikingskipene, forteller Maksim Prjazjevskij, en av medlemmene i den russiske klubben Viking-Nevo.
— Det neste spørsmålet til Maksim — hvilke land er det som samarbeider med Viking-Nevo.
— Ettersom vi studerer vikingtider, er det naturligvis de nordiske land vi samarbeider med, dvs.Sverige, Norge og Finland, svarer Maksim.
— Kan du fortelle om den mest spennende ekspedisjonen — spurte vår medarbeider.
— Enhver ekspedisjon er spennende i seg selv. Personlig synes jeg at den mest spennende var vår felles ekspedisjon med finske vikinger. Det skjedde i 1999, da vi seilte gjennom Svartehavet og tilbragte 5 dager til havs. Sommerekspedisjoner fra i fjor var også ganske interessante. En av dem het “Ro i Østeland”, et felles russisk-norske prosjekt med den norske klubben “Kysten”. Nordmenn seilte på fire tradisjonelle norske skip, og et av dem var et kopi av vikingskip “Gokstad”. Vi seilet i vår egen båt. Under denne ekspedisjonen seilet vi fra Novgorod til St.Petersburg.
Den andre ekspedisjonen jeg ville fortelle om kunne man heller kalle økologisk. Vi seilet i Smolensk fylke, på elvene Vjazjma og Dnepr. Målet var å undersøke Dneprs miljøsituasjon.
— Hvor lenge har dere samarbeidet med de norske vikingerne? — spurte vår medarbeider.
— Det første møtet skjedde i 1991, forteller Maksim Prjazjevskij. Vi fant nordmenn gjennom brevveksling som bygget et kopi av et vikingskip. Det het “Havørn”. De hadde da tenkt å dra på ferd til Russland, for å gjenoppta vikingenes ferdselsvei. Ettersom vi selv hadde i 4 år alt aktivt drevet med vikingferder, foreslo vi til nordmennene å yte støtte i deres prosjekt. Samme høst drog det norske vikingskipet “Havørn” til St.Petersburg. Men ekspedisjonen ble desverre avlyst i 1991 p.g.a.de tragiske hendelsene i vårt land, og båten ble nødt til å vende tilbake til Finland. Neste år inviterte vi dem på nytt til å fare i Russland, selv om vi tvilte på om de igjen ville ha mottatt vårt forslag. Men til vår glede sa de ja takk til en felles ekspedisjon. Denne gang klarte vi å seile til Svartehavet.
Vi fortsetter å samarbeide med denne norske klubben helt fra 1992. I fjor traff vi dem igjen i St.Petersburg. De seilet på vikingskip igjen. Jeg kan også fortelle at de internasjonale ekspedisjonene etterlot viktige spor i livet til de enkelte deltakerne. Vi hadde en tolk en gang, som ble kjent med kapteinen på det norske skipet, som hun senere giftet seg med og flyttet til Norge. I fjor var hele familien med på en russisk-norsk fellesferd. De hadde med sin 9-år gammel datter Katarine.
— Vår medarbeider ba Maksim om å fortelle om den siste turen. Er det sant at det var den norske ambassadøren i Moskva, Øyvind Nordsletten, som deltok i den?
— Ja, det er sant, svarer Maksim Prjazjevskij. Den norske ambassadøren i Moskva ble bedt om å delta i vår felles ekspedisjon, og han takket ja til det. Møtet skjedde i den eldgamle russiske byen Staraja Ladoga. Samme dag markerte man byens 1250-års jubileum. Denne byen er merkværdig, for den var Russlands første hovedstad. Øyvind Nordsletten gikk en stor del av vikingferd sammen med oss. Han rodde som oss og grillet mat, og til og med badet i Volkhov. Han er vår tids desidert største viking, og han er alltid velkommen hos oss!
— Hva er turrutene til Viking-Nevo — var det siste spørsmålet til Maksim Prjazjevskij.
— Vår hovedrute er å seile vikingenes ferdselsvei i østerled. I dag er det kanskje ingen som kan si hvor nøyaktig vikingferden gikk hen. Vi forsøker selv å finne ut hvordan vikingerne seilet fra Skandinavia til Svarte-og Kaspihavet og tilbake. I løpet av sin eksistens har klubben Viking-Nevo fullstendig gått hele vikingferden fra nord til sør og tilbake. Vi har alltid seilet på seilbåter, men noen ganger måtte vi også slepe båten etter oss.
Ut fra vår egen erfaring kan vi risse opp våre tanker om vikingferdene. Vi synes at vikingene planla sine ferder om høsten og nådde Novgorod ved første snøfall. Der gikk de over elven Lovatj. Så måtte de slepe båtene etter seg over frosne elver, innsjøer, myrer og skog. Om vinteren var dette mye lettere enn om sommeren. Båtene ble bragt til Gnezdovo, som lå ikke langt fra Smolensk, vikingenes største oppholdssted i Russland. De måtte vente til isen hadde smeltet for å kunne fortsette sin ferd til Svartehavet.
Klubben Viking-Nevo er alltid glad for å dele sin erfaring med andre, samt å yte støtte og samvirke i ekspedisjoner. Vi planlegger å seile rundt Skandinavia i den nærmeste fremtiden. Vi ønsker alle interesserte velkommen! Det skjer ofte at til og med tilfeldige kontakter til slutt blir til spennende samarbeidsforhold.
Mer om klubben kan dere finne på vår hjemmeside: http://viking-nevo.narod.ru
